Historie 1:



Jeg oppdaget ikke før jeg var godt voksen, at det jeg bar på, av andre kunne omtales som krenkende opplevelser.

Mine krenkelser hører ikke til de store traumene, men til fordømmelser, begått i velmenende og gudfryktig sammenheng. Handlinger utført av mennesker som finner seg verdige til å bestemme gjennom utestenging og utfrysing, gjennom ord og blikk som sa at en ikke var akseptert. Jeg tok valg i livet, nettopp ut fra den plasseringen krenkelsene gav meg.

Krenkelsene førte meg til en egenforståelse av at jeg var mindre verd enn andre. Det var ikke langt frem til å tenke at Gud ikke brydde seg om meg. Når jeg ikke var akseptert av kristne, kunne jeg heller ikke være aktiv i en menighet. Jeg meldte meg derfor ut av de kristne rekkene, og tenkte at det var ”bedre å være kald enn lunken”. I mange år hadde jeg det slik, - helt til det vokste frem en ny innsikt i forhold til de mange overgrep som gjøres mot barn og sårbare voksne. For å makte arbeidet mot ondskap og likegyldighet trengte jeg styrke utenfra, fra en Gud som kraftkilde og vern. Ved en tilfeldighet kom jeg i kontakt med lederen i KRIS som da etablerte seg i Kristiansand. Jeg fikk delta på opplæring sammen med dem og kunnskap om hva krenkelser forårsaker i en persons liv. Gjennom dette oppdaget jeg meg selv, hvor like reaksjoner vi mennesker har på det som er vanskelig å forstå. Krenkelsene gir ikke bare sår og bitterhet, de tar også fra oss dype grunnverdier og opplevelsen av verdighet. Jeg har i dag funnet frem til et mentalt hvilested hvor jeg kan få være den jeg er, få lov å være både sterkt og svak, og erfare at alt det livet har bydd meg kan benyttes til å forstå meg selv og andre på en ny måte.Jeg skrev et dikt i perioden før jeg hadde fått et nytt perspektiv:

 Den i stykkerslåtte krukke.

Jeg er knekt, men kast meg ikke

bygg meg opp med gyllent lim
fyll min lengsel

tørk min sorg
bruk meg i din vinterhage

dit du går i mørkets tid

når din tanke, skremt av dagen
leter etter trøstens ord

ser du meg og husker tiden

og den gjerning som ble gjort

Når jeg nå klarer å lese Bibelen, ser jeg at et menneskes liv også kan sees fra Guds synsvinkel, og da kan livets mislykkethet tre frem slik det står i Gamletestamentet i Jeremia Kapitel 18,vers 3 og 4:Så gikk jeg ned til pottemakeren, som arbeidet ved dreieskiven. Når det karet han holdt på med ble mislykket – slikt hender med leiren i pottemakerens hånd, så gjorde han det om igjen og lagde et annet kar, slik som han ville ha det.

Historie 2:

På KRIS ble jeg møtt med forståelse, og ikke minst med nestekjærlighet. Så ble jeg tatt på alvor helt fra første stund. Overgrepene, som jeg har vært utsatt for, var i ferd med å knekke meg fullstendig, som menneske. Jeg gråt dag og natt, før jeg kom til KRIS. I dag kan jeg gå med hevet hode, og ikke hele tiden gå og se ned på skotuppene mine. Men .... det som har vært bra med å gå på KRIS, er at jeg har fått være meg selv. Det har vært et medmenneske som har sittet og observert meg og mine holdninger, mens den andre har pratet med meg. På denne måten har jeg fått råd og vink på hvordan jeg kunne komme meg videre. Jeg har fått lov til å være dønn ærlig med mine tanker og følelser, både om meg selv, og hvis jeg synes terapeuten "har vært helt på jordet".

Før jeg kom til KRIS, utsatte og utsatte jeg underlivsundersøkelser hos lege. Jeg forbandt slike undersøkelser med overgrep, ja, rett og slett voldtekt. Men ... etter diverse samtaler, klarte jeg å gjennomføre en slik undersøkelse hos en lege, som jeg ikke kjente fra før av. Idag klarer jeg å forsone meg med det som har skjedd, at jeg er blitt voldtatt, og jeg kan ikke skru tiden tilbake og forandre på det. Jeg kan i dag se på meg selv som et menneske, og ikke et offer. Det som også har forandret seg, er at jeg er blitt veldig glad i meg selv, uten å være en egoist. På den måten er jeg også blitt glad i og takknemlig for mine medmennesker, som jeg omgås i hverdagen.

Derfor vil jeg anbefale at: Den som trenger hjelp, søk etter den hos KRIS. Der møter dere medmennesker, som forstår dere, og som tar dere på alvor. Dere blir varmt tatt imot hver gang dere kommer dit. Ja, der får dere virkelig muligheter til å sette navn på det som er så smertefullt og sårt. Greit, dere vil nok kjenne smerte gjennom samtalene, men dere blir tatt godt vare på, når dette kommer. For all del: IKKE GJØR DEN STYGGE TABBEN, SOM JEG GJORDE; AT JEG TIDDE STILLE OM OVERGREPENE. TIER DERE STILL OM DET, VIL DET GJØRE LIVET SÅ UTROLIG VANSKELIG FOR DERE SENERE I LIVET. Derfor : OPPSØK KRIS. LA DEM DER FÅ HJELPE DERE VIDERE.

 Dikt:

JEG, EN LØVETANN

Jeg er der
Men ... ingen ser meg

Alene ?
Eller kanskje sammen med andre

under asfalten ?

Jeg kjemper og kjemper

Finner en liten sprekk

Øyner et lite håp
Skal jeg få se dagslyset ?

Eller være i stummende mørke ?

Jeg kjemper så alene

Vil noen glede seg over meg ?

Eller ser alle på meg

som en pest og en plage

når jeg en dag står i full blomst ?

Jeg har kjempet
i stummende mørke
Jeg får se dagslyset
som gir meg lys så jeg kan gro
så jeg kan skinne om kapp med sola

Jeg har funnet sprekken
i asfalten

Jeg vokser og vokser
blir snart som en liten sol

jeg, en løvetann, har fått se dagens lys

 


 Historie 3:

Jeg sleit med unødvendige bekymringer angående jobb. Kunne få fysiske utslag som kvalme. Jeg fikk høre om KRIS gjennom venner som har gått der og som kunne anbefale det. Det var også utslagsgivende at det ikke kostet så mye (man kan gi gave hvis man vil), og at det føltes profesjonelt.

Jeg har fått snakket ut om problemer, fått sortert tanker og funnet nøkler jeg selv har i meg til å løse problem. Jeg følte meg møtt, og tatt på alvor.

Frivillige på KRIS har lært meg noen metoder som kan hjelpe i visse situasjoner. Som å være vennlig med meg selv, ikke bli skuffa når tankene kommer, men møte meg selv med vennlighet og ta meg selv på alvor. Jeg har ikke vært kvalm mer og bekymringene har minket betraktelig. Dette kan også ha noe å gjøre med arbeidsmengden som har gått litt ned i det siste, men jeg håper freden holder seg i de stormfulle tidene også.

KRIS er et godt tilbud som tar med både ånd, sjel og kropp. Det er godt å kunne snakke med andre enn venner og familie om ting som tynger. Man får nye perspektiv, og de som jobber der, er flinke til å lytte og komme med innspill.

Historie 4:

Grunnen til at jeg kom til KRIS, var at jeg hørte om det da jeg gikk på SMSO. Det hørtes spennende og fint ut, siden de hadde et kristent livssyn som jeg også har.

På KRIS kan jeg få ”buse” ut med alt det jeg har på hjertet der og da. Ting som er vanskelig og som en sliter med. Det er ikke bare ting som gjelder incest/overgrep, men andre ting som påvirker situasjonen også. De legger også vekt på bønn under samtalen, som jeg setter pris på. Samtidig så er de også 2 personer fra Kris som er med under samtalen og det er positivt synes jeg.

Jeg har fått mer tro på meg sjøl. Er ikke så redd for å si fra hvis jeg ikke er enig i saken. Kan face ulike situasjoner, som jeg før flyktet fra og ikke orket å ta opp der og da. Klarer bedre å stå for mine egne meninger. Det gjorde jeg ikke før. 

KRIS er et sted som gjør at en kan være seg selv, være trygg, som viser god kjærlighet og omsorg for et menneske. Et sted som har utrolig gode mennesker som vil ditt beste. Jeg anbefaler sterkt å søke KRIS om du trenger hjelp.

 

 

Min historie

Å fortelle ”den lille” hemmeligheten som har ligget langt inne i hjertet mitt i mange år, var først skummelt, så vondt, og til slutt utrolig befriende! Nå kjenner jeg at jeg er FRI! Jeg er løst fra hemmeligheten. Den holdt meg fanget, uten at jeg selv visste det. Det hadde jo alltid vært sånn. Jesus har vært med meg på mitt hemmelige område. Der har han vært med sin fred og sitt lys, som bare han kan gi! Den freden følger meg.

Les mer

Adresse:

Drønningengsgate 72, 2. etg over Shalam
4608 Kristiansand

 

Tlf:  90026383
Email: post@kris-samtale.no

Åpent hver  tirsdager fra kl. 10 til 16 og
hver tredje tirsdag fra kl. 10 til 19

Stikk innom for å ta en prat eller ring oss
i samme tidsrom for å avtale en samtaletime.